Inklusjonisme

Community
Anti-wiki
Conflict-driven view
False community
Wikiculture
Wikifaith
The Wiki process
The wiki way
Darwikinism
Power structure
Wikianarchism
Wikibureaucracy
Wikidemocratism
WikiDemocracy
Wikidespotism
Wikifederalism
Wikihierarchism
Wikimeritocracy
Wikimobocracy
Wikindividualism
Wikioligarchism
Wikiplutocracy
Wikirepublicanism
Wikiscepticism
Wikitechnocracy
Collaboration
Antifactionalism
Factionalism
Social
Exopedianism
Mesopedianism
Metapedianism
Overall content structure
Transclusionism
Antitransclusionism
Categorism
Structurism
Encyclopedia standards
Deletionism
Delusionism
Exclusionism
Inclusionism
Precisionism
Notability
Essentialism
Incrementalism
Article length
Mergism
Separatism
Measuring accuracy
Eventualism
Immediatism
Miscellaneous
Antiovertranswikism
Mediawikianism
Post-Deletionism
Transwikism
Wikidynamism
Wikisecessionism
Redirectionism

čeština (cs) · Deutsch (de) · English (en) · Esperanto (eo) · español (es) · suomi (fi) · français (fr) · עברית (he) · 日本語 (ja) · norsk (no) · polski (pl) · português (pt) · русский (ru) · slovenčina (sk) · svenska (sv) · українська (uk) · 中文(简体) (zh-hans) · 中文(繁體) (zh-hant) · +/−

Inklusjonisme er en filosofi som støttes av wikipedianere som er for å beholde og utvide problematiske artikler framfor å slette dem. Inklusjonister er også generelt mindre opptatt av spørsmålet om viktighet og fokuserer i stedet på hvorvidt en artikkel er faktabasert eller ei.

Hvis for eksempel en artikkel har noe bra innhold og noe substandard innhold, vil inklusjonisten se det bra innholdet som grunn til å beholde artikkelen og vil, i likhet med eventualister, ha tiltro til at wikiprosessen over tid vil forbedre det innholdet som er substandard.

Et favorittuttrykk blant inklusjonister er «Wiki er ikke papir» (Wikipedia is not paper). Fordi Wikipedia ikke har de samme plassrestriksjoner som et papirleksikon (paper encyclopedia), er det ikke noe behov for å begrense innholdet på samme måte som et Store Norske eller Britannica må. Dessuten tar ofte diskusjoner om sletting av artikkelen like stor eller større plass enn selve artikkelen. Det har også blitt antydet at det ikke medfører noe ytelsesproblem at man har mange artikler [1]. Inklusjonister hevder at forfattere burde se på innholdskravene med et mer åpent sinn. Artikler om mennesker, steder og begreper av liten viktighet kan i et slikt perspektiv være fullt akseptable. Noen inklusjonister ser det ikke som noe problem å inkludere sider som gir faktiske beskrivelser av hvert eneste menneske på planeten.

Fra et «slettistisk» (deletionist) eller eksklusjonistisk (exclusionist) synspunkt synes inklusjonister å argumentere for verdien av stoff og informasjon som er substandard eller utilstrekkelig underbygget. Inklusjonister parerer imidlertid med at det er liten skade i å beholde innhold som en dag kan komme til å bli forbedret etter hvert som informasjon om emnene blir mer tilgjengelig. Inklusjonister peker også på at Wikipedia ikke er ment å være en fattigslig kopi av Britannica men i stedet et unikt leksikon som streber mot «summen av all menneskelig kunnskap». Inklusjonister fastholder videre at viktighetsprinsippet («notability»), hvilket mange «deletionister» benytter som referanse for utvelgelse av hvilke artikler som bør få bestå og hvilke som blir slettet, som oftest ikke har noen objektive kriterier. De hevder at man gjennom å basere seg på et slikt konsept gjør mer skade enn nytte i forhold til prosjektets mål.

Noen inklusjonister ser prosjektet som en fullstendig ny og revolusjonerende måte å lagre og organisere all menneskelig informasjon. Mange redigerere kan motsette seg slike artikler som Liste over tennisspillere som var med i David Letterman Show i 1995 (List of tennis players who appeared on the David Letterman Show in 1995), men noen inklusjonister går sterkt ut til støtte for slike ting med argumentet at de er gyldige tillegg til et leksikon som tar mål av seg til å være et lagringssted for all menneskelig kunnskap.

På grunn av sin større aksept for trivialiteter, småartikler, utradisjonelle emner og uakademiske artikler, kan inklusjonister finne seg i opposisjon til dem som har mer restriktive synspunkter på hva et korrekt innhold av et leksikon skal være. Inklusjonister kan da oppleve at slike kritikere lider av kick på akademiske standarder (academic standards kick).

Inklusjonister trekker parallellen mellom eventualisme og den juridiske (legal) standarden som heter «uskyldig til det motsatte er bevist» (presumption of innocence). Som alltid bør farene ved fraksjonisme (factionalism) observeres. Det samme sannsynligheten for at mange wikipedianere hverken er eksklusivt inklusjonister eller «deletionister».


Se ogsåEdit